Rat NaZ's blog: "Godess Oda Krogh"

Pga hans forhold til den indianske sangerinnen og komponisten Buffy Sainte-Marie. Mens Elvis levde i filmverdenen under hele 60-tallet var Buffy den som egentlig møtte Beatles. Hun er den kvinnelige velkomsten til de invaderende styrkene. Elvis utforsket kjærlighetens mysterier i forhold til både hvite, sorte og indianske kvinner. Men problemet dukket opp i forhold til Buffy. Han visste han var kommet til et sluttpunkt. Det er ikke mulig for en hvit mannlig amerikaner å synge en kjærlighetserklæring til en rød kvinne. Until It's Time For You To Go kan vanskelig tolkes som annet enn et planlagt farvel fra den samme kvinnen i alle andre anglo-amerikaneres versjoner enn Elvis'. Det sorte håret til Elvis handler om en identifisering og støtte til Buffy. Og My Way handler dels om Buffys album It's My Way! fra 1964. Det er umulig å korrespondere mellom dem. Samtidig er jeg overbevist om at Elvis ga (og gir) Buffy en stemme.

Det var navnet på Bullls eneste kriminalroman fra 1913. Ganske sikkert et hint til Elvestads detektiv-helt Asbjørn Krag. Elvestad skrev (som Stein Riverton) nærmere 100 krimhistorier. Det fører over til Elvestads tur til løveburet i 1906. Hans kollega og kamerat M. B. Landstad hadde skrevet i en konkurerende avis at Elvestad hadde planlagt å intervjue løven Mustapha. Og etter at Elvestad virkelig gjorde dette skrev han et svar: "Da M.B Landstad fik høre om mine studier i løveburet, ble han saa interesseret, at han paa stedet tilbød sig at gaa ind til den store numibiske tiger. Han har lyst til at se, hvordan tigeren tar det med et fremmed menneske. M. B. L. skal etter hvad jeg erfarer, gaa ind i tigerburet torsdag ettermiddag kl halv 6. Hans eneste vaapen bliver en sølvknappet stok og en nystrøget sylinder." Landstad møtte ikke opp. Et underliggende tema i denne historien er de kristnes feighet overfor realitetene. Landstad var sønnesønn av salmedikteren, og løven er et mer glemt bilde på Jesus som i tillegg peker mot Jesus som afrikaner. Elvestad var ingen troende mann og han møtte løven uten større problemer. Han ble dessuten en del av starten på facismen og møtte Hitler. Og han døde i 1934 på toalettet på et hotell på vei til Israel for å forsones med Gud. Elvestads tilbud står dermed fortsatt ved lag. Og hvis du kan se mine besøkte gjester på denne siden (selv om det ikke er mulig ettersom jeg har sperret for tilgang til innsyn) ser du at den eneste personen som har vært her de siste dagene er en fyr fra Libanon som kaller seg Tigger117. Kan dette være en tilfeldighet? (eller er det bare enda en amerikansk spøk ala de foregående terroriseringene). Hvis vi ser bort fra Amon som vær, Quetz som slange og Løvinnen (som en skjult mytologisk figur i Egypt, bl.a beskrevet som finxen og som en del av Edjo's bilder) er Tigeren en av de få mytologiske dyrene som gjenstår og som passer til kvinnen. Jeg stiller meg herved villig til å ta opp igjen Landstads sølvknapede stok og nystrøgede sylinder.

Unionsoppløsningen fra Sverige 7 juni 1905. Christian Michelsen bruker tyranniske og eneveldige metoder for å få Norge frigjort fra svensk styre. Samlingsregjeringen blir deretter for folk som Kjær et mål i seg selv. Et ideal. Han beveget seg fra å være samfunnsengasjert målmann og marxist til å nærme seg drømmen om tyranniet og anti-parlamentarisme. Grobunn for tankegangen fant han hos den tysk-engelske kulturfilosofen Houston Stewart Chamberlains (svigersønn av Wagner) Die Grundlagen Des Neuzehnten Jarhunderts (1899). Kjær leste boka lenge før den ble bibel for Hitler, Goebbels og Rosenberg etc. Og grunnen til at Elvestad kunne utbryte at Hitler kom til å forandre verdenshistorien etter å ha støtt på ham i ei tysk ølkneipe i 1923 henger kanskje sammen med at han der ble forklart de samme teoriene av den gjengen som han hadde hørt 15 år tidligere i Det Sorte Hjørnet. Boka er sterkt anti-jødisk - i den grad at C. regner den katolske kirken, sosialismen og kapitalismen som jødisk og derfor fiender av saken. Kun det tyske folk som kulturbærere kan redde verden... Har vi her en årsak til politiker Chamberlains merkelige forbrødring med Tyskland like før den 2. verdenskrigen? Det er også mulig å se forfatter Chamberlain som den første seriøse voldtekten av England som forbilde. Engelsk stormakt-sinne til bruk for barbariske tyskeres selvgodhet og tro på egen bragder og betydning. Men hvorfor fikk Kjær en sans for tyranniet? Antagelig henger det sammen med Norges historie. Vi hadde vært eid av vekselsvis Danmark og Sverige i uminnelige tider. Vi kjente ikke til noe annet. Og Oslo var blitt hovedstad, Christiania, pga sin strategiske plassering mot Danmark. Hvis du ser på kartet ligger Oslo der som en ventende anus eller vagina for det Deilige Danmark. Og antagelig ble Havfruen plassert som en symbolsk forbindelse til nettopp Oslo. En mer naturlig form for Eiffeltårn eller Frihetsstatue om du vil. Kun en bergenser som skipsreder Michelsen hadde den nødvendige avstand til problemet (men samtidig adskillig mer nærhet enn en trønder) til å kunne se det håpløse i situasjonen. En frigjøring førte oss øyeblikkelig med ventende armer mot Danmark. Kjær kan sies å ha skjønt problemet og i sin villskap og med prototypen på problemet (Bull, Elvestad og Wildenvey som håpefulle sønner) rundt seg omfavnet han Tyskland og dets vei mot nazismen/undergangen. Oslo er en by uten sjel. Det viser seg med alle de narkomane som finnes i gatene og det viser seg i den planløse men allikevel til dels prangende bebyggelsen. Postgirobygg og hoteller står høyreist og vitner om den totale kulde og fravær av annet enn mulighet for mottak av livgivende innflyttere som tross alt holder byen i live. Det håpløse med byen har blitt beskrevet fra Hamsun (som også var en Kjær-bekjent og dels en del av den yngre bohemen) til Joachim Nielsen i våre dager.

Vi vet at Jens Bjørneboe var pedofil. Og han har litterært mot til å fortelle om hendelsen, selv om han beskriver en liten pike. Ikke en liten gutt som var tilfelle. Han er dessuten den eneste norske forfatteren som beskriver bestialitet, om enn som et bi-tema i Bestialitetens Historie. Bortsett fra Agnar Mykle som har skrevet en novelle om kjærlighetsforholdet mellom en gutt og ei ku... Se for deg tre fyrer i "Det Mørke Hjørnet", puben Gravesen i Christiania, tidlig 1900-tall. Svein Elvestad, Olaf Bull og Herman Wildenvey. Som en farsfigur for alle tre har vi geniet og melankonikeren Nils Kjær. Vi kan se ham som bindeleddet fra den gamle klanen av Christiania Bohemen og han har ingen annen rolle enn på holde selskapet sammen. Han har inngående kjennskap i bl.a Nietzsche, Rosseau, Kierkegaard etc. Han behersket gresk og latin og leser tysk, fransk og italiensk. Du kan se ham som den snille faren som prøver å muntre opp sønnene idet han vet verden kommer til å gå til helvete. Til sammen danner de tre personene Bull, Elvestad og Wildenvey en forståelseshorisont som strekker segg tilbake til Oda som håp for kvinnefrigjøring fram mot Hitler som farsfigur. And beyond i begge retninger. Olaf Bull i sitt anstrengte forhold til hans berømte far Breda Bull. Begge er ekstremt sterke personligheter, men ingen av dem kan per definisjon vinne kampen mellom dem. Sven Elvestad som homofil og med sans for fascisme. I Italia kjøper han senere mindreårige gutter til fornøyelse. Herman Wildenvey som den feminine og skjønne kvinnebedåreren. Vi kan anta at han grenser mot det homofile og sammen med Elvestad danner de to et obskurd radarpar. Vi kan utdype bildet ved å si at: Elvestad er jord og tragisk realisme. Bull er mennesket i en håpløs kamp mot virkeligheten. Wildenvey er overflaten og løgnen. Han er den eneste som overlever begge verdenskrigene og som er uten plett på sin uskyldige sjel.

I 1908 var Sven Elvestad mektig lei overstyringen i avisen han hadde startet, Fri Presse. Den første anledningen til mytteri kom med artikkelen om invasjon fra Mars på Notodden. Morsomt nok var personen som hadde foranlediget invasjonen i Elvestads reportasje den amerikanske oppfinneren Nicola som ved hjelp av millioner av elektriske hestekrefter fra Niagara hadde signalisert til Mars og gjort innbyggerne der nyskjerrige nok til å ta turen gjennom verdensrommet. De hadde strandet på Notodden pga Hydros benyttelse av den samme elektriske energien. Spøken ble tatt alvorlig. Folk strømmet til i tusender. Delegasjoner var på vei fra Sverige. Og abonnentene sa opp i massive antall da de skjønte de var lurt. Neste måned gikk Elvestad inn til den mest ekle av avisens representanters kontor. William Coucheron-Aamodt hadde fortid i den kinesiske marine og var lansert som norsk tronkandidat etter unionsoppløsningen. Med en revolver pekende mot seg forsvant Coucheron-Amodt lynraskt ut avisens lokaler. Under en ekstraordinær generalforsamlig 27. mai ble selskapet oppløst og erklært konkurs. ... Er tiden vi lever i mulig å forstå? Vi er styrt fra Ux. Og det vises ved måten selskaper blir lagt ned i Norge. Conrad Langaard er den mest opplagte. (Greit at Philip Morris ville selge Marlboro selv, men Viking Hawk snus er plutselig borte fra markedet? Zippo-gass var plutselig ikke mulig å skaffe gjennom grossist? C'mon. Spillet er opplagt og de som spiller på Ux' lag ler med i raseringen) Vi har mellomleddet Uk som knappest kan regnes som annet enn en kanal. Tunnellen til fastlandet er landets egentlige identitet. Vi ser eksempler på at nazistisk tankegods styrer det som skjer. Det holder å nevne David Bwie. Han er like lett å få øye på som tunnellen han prøver å kommunisere via. Tilstanden er sinnsyk, men mye værre så er den totalt uinteressant. Vi blir styrt av et land som ikke har kontakt med virkeligheten. Samtidig er Ux foranledningen og forklaringen. De muliggjorde at de faste rammene i vår virkelighet ble brutt opp.

Tja. Hun var en vakker og selvstendig kvinne. Og hun kan sees som foranledningen til skuespillet vi skal gå inn på. Oda var en del av Christiania Bohemen og er morsfiguren for kvinnelig selvstendiggjøring i Norge. Hun var gift med Christian Krogh. Det spesielle med Oda er at alt hun skrev ble brent. Vi vet lite om hennes historie utenom andres beskrivelse. Det mest aparte kan være Hans Jægers besatthet av henne, beskrevet bl.a i Syk Kjærlighet. Oda er long gone idet vår historie begynner. Selv om hun døde først i 1935.