Rat NaZ's blog: "Godess Suki"

Tro: Du har nevnt Christiania Bohemen. Jeg tenker uvilkårlig på Jægers motto til sine tilhengere: "Du skal ta ditt eget liv". Er du en Jæger-tilhenger? BZ: Nei. Absolutt ikke. Men det er påfallende i hvor stor grad den andre generasjonen av CB ble både dels tilhengere og kommentatorer av sammenbruddet som skjedde fra 1914 til og med 1945. Elvestad bodde som sagt i Italia under store deler av Mussolinis frammarsj og bare en reddende engel beskyttet ham fra å bli en av de vilkårlige ofrene for volden da han spøkte dritings med svartskjortene om rødvin som sovemedisin og årsak til at han sov midt i gata. Og han intervjuet Hitler. I tillegg fant han en friplass for sin homofili på Napoli, en valfartsplass for homofie og lesbiske, men også for pedofile og pedofile satan-dyrkere. I Italia klarte han med mindreårige homofile elskere å avdekke et mysterium som jeg har lurt litt på. Forholdet mellom Julius Ceasar og Octavio. For å komme tilbake til Jæger så kan det virke som om han hadde kommet fram til en teori angående selvmordet som fenomen og som en del av hans opprør mot kristendommen. Det førte personer som Kjær og Elvestad rett inn i smeltedigelen med terror og nazisme århundre etter. Men for å forstå Jæger må vi huske på at personen var lite annet enn et filosoferende Null uten i forbindelse med hans forelskelse i kona til sin beste kamerat Christian Krogh. Selvmordet som ideal og Oda Krogh som gudinne for Christiania Bohemen peker direkte mot scenarioet for den viktigste begivenheten i hele vår mennesklige historie. Øyeblikket da Klepopatra forlot Egypt.

Mens Tv Tro redigerer intervjuet med meg la oss diskutere litt med Elvis. ... Tro: Føler du deg skyldig i andre menneskers inntrengning i ditt liv? Føler du skyld for at mennesker kan ta det du sier bokstavelig? BZ: Ja. Og nei. Kan vi snakke utenom kamera litt? T: Selvfølgelig! BZ: Jeg skiller streng mellom det jeg sier offentlig og mitt eget privatliv. Hvis jeg sier at jeg ønsker et menneske død i min private bolig og til og med skriver det ned som et motto har det kun en funksjon for meg. Jeg vet selv hva jeg mener med det. Det kan være en overlevelsesstrategi eller en virkelig planlegging av et mord. I øyeblikket det kommer politiet for øre er det derimot en annen sak. Også hvis notatet dukker opp som et lesebrev i VG. I det første tilfellet må jeg stå til ansvar for det. Jeg risikerer å bli spurt hva jeg mente med utsagnet. I det andre tilfellet er jeg fortsatt uskyldig inntil jeg ser mitt notat fysisk i avisen. Da blir jeg skyldig i det øyeblikket jeg ikke tar avstand fra det. Tro (slår på kameraet igjen): Men føler du deg ikke ansvarlig for andres handlinger overhode? BZ: Jeg svarte akkurat på det spørsmålet. Men ja, jeg føler meg skyldig i et menneskes død. Hun het E og det skjedde da jeg dro fra en fest for 8 år siden. Jeg har ikke rørt alkohol siden den gangen. Og jeg kommer antagelig heller ikke til å delta i noen festligheter. Hadde jeg blitt hadde hun kastet meg på dør. Resultatet hadde derfor blitt det samme om jeg hadde blitt eller ikke. Men hun satte meg overfor en problemstilling jeg umulig kunne komme bort fra. Jeg måtte ta stilling mellom venneflokken (kamerater, fiender etc) og henne. Og hun visste at jeg ville velge henne stående overfor det valget. Jeg har nevnt selvmordet som en mulig innfallsvinkel til å forstå jomfru Maria som gudinne. Da Jesus hang på korset ville det antagelig ha blitt en kortvarig opplevelse for de tilstedeværende hvis ikke Maria hadde følt skyld for det som skjedde og tatt konsekvensene av det. Selvmordet er også det eneste som kunne føre til at Hitler levde videre. Hadde han blitt skutt eller stått overfor en rettsak ville bevegelsen falt til jorden øyeblikkelig. Hitlers selvmord gjorde ham til en martyr for hans sak. Og derfor kan handlingen i prinsippet gjøres i forhold til hva som helst. Marias selvmord gjorde Jesus til en del av den jødiske tradisjonen. Uten den handlingen ville Jesus enten blitt glemt eller blitt husket som egypter. Tro: Mener du at det er selvmordet som lever videre i Hitler-tilhengernes grunnlag? BZ: Ja, opplagt! Mussolini sto for sine vilkårlige henrettelser. Hitler hadde ingen mulighet til å stå for sitt holocost uten med en krig som overbygning. Derfor er den andre verdenskrigen egentlig et 5 års langt selvmord som ble avsluttet med førerens siste signering i bunkersen. Tro: Du er tydeligvis opptatt av selvmordet som fenomen. Men så viktig er det da tross alt ikke? Du kan ikke ved dine fulle 5 mene at selvmordet er essensen ved både kristendommen, romerriket og Hitler? BZ: Hvis vi har Egypt og kvinnens problem i Egypt som utgangspunkt har selvmordet som fenomen og løsningsmulighet kun en årsak. Kleopatra. Det umulige i en kvinnelig Farao som en videre fortsettelse av Egypts historie stilte henne overfor det valget. Og det valget fikk en reel konsekvens og betydelse. Det betyr ikke at hun oppfant fenomenet. Romerne hadde det som en æreskodeks. Men som en mulig fortsettelse av historien hadde hun ingen andre muligheter. Årsaken var at Octavio sto utenfor palasset hennes og ventet på å kunne voldta henne og føre henne som slave til Rom. Men betydningen er viktigere enn den patetiske onkelknulleren Augustus' handlemåte. Hun knyttet seg for det første til Julius på den måten. Deretter dro Jesus til Israel med det samme forsettet. Men handlingen er viktig kun sett i lys av kvinnens maktovertagelse av Egypt. Og det gir et lys på selve problemet. Hun tok livet av seg da Egypt falt. Hun kan imidlertid ikke ta livet av seg da hun skal tilbake. Tro: Du har nevnt Hitler og Mussolini. Ingen av deres regimer har vært mulig uten mord og terror. Hvordan sammenfaller dette med dagens situasjon? Hvis vi ser de synlige mordene som beviselig har foregått er det snakk om muslimske terroraksjoner. Og i tillegg har de utøvende personene tatt livet av seg selv samtidig. Vi skulle derfor kunne gå ut fra at muslimer er den styrende parten av det som har skjedd. Men som du sier bygger terrorveldet dels på en feighet eller umulighet for å stå for sine egne handlinger. Hva betyr dette for din stadige banking mot den ukjente musikkartisten David Bowie? BZ: De muslimske terroraksjonene kan ikke motsies. Og de innebærer ikke en vestlig deltagelse i seg selv. Hadde kun muslimske terroraksjoner vært tilfelle ville ingen vestlig eller andre kunne blitt en del av et eventuelt framkjempet muslimsk storrike. Det jeg har knyttet vestlige til er mord begått som symbolske handlinger. Muslimene viser en vilje for å dø for en sak, og de står til ansvar for det overfor Gud, eller de blir belønnet for det. Et drap begått mot en person for å ramme en annen uten annen en en symolsk forbindelse til målet for handlingen er det egentlige stridstemaet. Og det knytter direkte an mot selvmordet som fenomen (i motsetning til muslimenes selvmordsaksjoner). Personen som planlegger et slikt symbolsk mord og de som utfører det vil stå overfor et helvete ved å konfronteres ved det. Og det helvetet er nøyaktig lik det ofrene/mottakerene for handlingen opplever. Vi som vitner og mottakere av dødsnøkler o.l. opplever den samme forvirringen som avsenderen egentlig opplever. Vi snakker symbolsk med en person som sitter med en kniv han har stilt mot sitt eget håndledd.

Muslimene har Allah. De har som den eneste religiøse retningen kunne bosette seg i Egypt permanent. De kristne har Jesus. Han gir en direkte forbindelse til Egypt og Isis. Dessuten er han sammenføringen mellom to splittelser, Israel og Rom, som motsats til Egypt med den katolske kirken i Roma. Naturreligionene har en klar forbindelse til Egypt. Samer og buskmenn finner en forståelse der. Indianerne har en historie med naturreligion og pyramidedannelser skapt uten kontakt med resten av verden. Ingen av de historiene byr på noen problemer overfor Egypt. De som kan ha problemer med Egypt er Israel opplagt nok. Dessuten vil en norrøn mytologi vise seg som en bastard. Men det store problemet er Asia. Asiatene avslører splittelsen i vesten. Spørsmålet er om de har noen som helst mulighet til en innfalsvinkel mot det helhetlige sentrumet som muslimene, de kristne, jødene, de verdslige/a-religiøse og naturreligionene springer ut fra. Hvis vi tenker oss muligheten for en samlet forståelse for Egypts betydning, står Asia (Japan, Kina etc) der i fare for å bli et nytt Israel? Grunnen til at jeg spør er dels Yin/Yang-siden av asiatene. De har en grunntro på tilværelsens to-sidighet og hadde ingen problem med å se at vesten var gått av hengslene. Den andre årsaken er mitt eget arbeid med den splittelsen, billedgjort i pyramider, to søyler og møtende søyler, over en periode på 20 år. Avslutningen på det arbeidet var skulpturer som lignet påfallende på Twin Towers-scenarioet. Og løsningen var der at det ikke finnes noen gangbar vei til en total helhet. Problemet er at ved å stå i den Yin/Yang - situasjonen og beskue verden vil man heller ikke kunne bli en del av den og man vil kun se problemet. Og den eneste måten å takle livet som en Yin/Yang virkelighet er kontroll. Asiatene har skjønt tilværelsens tosidighet. Det betyr imidlertid ikke at de har skjønt eller har noen mulighet til å forstå Egypt.

Motviljen mot å spise kjøtt har for mange betydningen Dyrevern, Sunnhetstanken eller andre religiøse og verdslige årsaker. Elisabeth er den første mystiske vegetarianer i historien. Hun peker mot et forhold til sin bror og at hun kunne styre ham dit hun ville. Broren hennes var ikke tilsynelatende en grønnsak. Men selv genier kan regnes som grønnsak utfra en viss synsvinkel. Hitler lånte antagelig sin vegetarianisme av henne. Og Hitler viser vrengbildet av fenomenet. Hans kostvaner er kun mulig å forstå overfor et planlagt folkemord. Han spiser jøder ettersom de utfra hans synsvinkel er grønnsaker. Fenomenet er også tydelig i India. Høykastene der, som tror på en gudeverden som ligner påfallende på Egypts gudeverden ser med forakt ned på de ynkelige lavkastene. De spiser mentalt grønnsaker. Behandler dem som det også. Jeg nevnte bror Friedrich. Han nevner i Avgudenes Ragnarok den indiske Manus Lov. Det nevnes der ariere som noe høyverdig og han nevner selv kristne og jøder som noe laverestående som ville passe inn i Manus tankegang. Hitler som det totale tyranniet har opplagt lest den lille aforismen nøye. Det fører meg til Egypt. Hvis du skal forholde deg til Egypts gudeverden og har skjønt poenget med Isis vil jødene og de kristne framstå som latterlige. Og det kan faktisk være hva F mente. Han visste at vi måtte komme frem til den innsikten etterhvert. Desverre tok han veien om Romerriket på den veien. Selv fra en jødisk, kristen og muslimsk synsvinkel lever vi idag under Hitlers tolkning av Manus Lov. Du kan gjøre hva du vil mot dine medmennesker så lenge de ikke er del av den verdensomspennende bermen som nazismen er. Sammenlignet med India er Hitler, B og OO ikke stort annet enn mordere. Men problemet står der. HAR ET FORSLAG TIL EN GUDINNE SOM DU SKJØNNER. HUN HETER DITTO, OG ER EN GIRAFF. HUN HAR SOM ENESTE MULIGHET ARVERETTEN ETTER AT AMON SOM SAU GIKK UNDER ÅR 0. MEN GIRAFFEN ER SVÆRT HØY. Å BILLEDGJØRE HENNE VIL SKAPE PROBLEMER. DERFOR VIL VI BLI NØDT TIL Å BENYTTE HODE MED HALSEN I ENKELTE AVBILDNINGER. ELLER KUN TO BEN.... IKKE SANT YOKO ONO?? Giraffen er vegetarianer. Og som gudinnebilde vil dette derfor kunne sees i sammenheng med det poenget. Se for deg Hitler som vegetarianer og du skjønner hva jeg mener. Det fins håp.

Tesen er at Israel betyr konkret å knytte Isis til Ra. Og da jødene befant seg i Egypt var Amon knyttet til Ra. Amon-Re eller Amon-Ra. Og vi har historien om Evas syndefall og slaktingen av lammet som forståelseshorisont. Det fører til antagelsen av at en kvinne ble mentalt knyttet til Ra under oppholdet i Egypt. Og den nærmeste vi finner er kona til Isak (jødens stamfar), Rakel. Rakel viser en forbindelse til Isak i navnet Israel. Dermed kan navnet henvise til både Isak og Rakel. Selv om Isak som navn på hennes mann kan ha blitt ført til senere som en forståelseshorisont. El i slutten av navnet hennes knytter henne til Ra som solgud. Det burde bety at Eva er den samme personen som Rakel. Hvis det stemmer har problemet vært forbindelsen mellom Amon og Ra. Det var i seg selv en falitterklæring, og det kan ha fått konkrete konsekvenser i forhold til kvinner. Samtidig virker det opplagt at Amon ble knyttet til Ra fordi det ikke fantes noen gangbar vei videre fra Amon. Som et bilde på en leder for en kvinnelig saueflokk ga han ingen forhåpninger om noe som helst annet enn undergang. En anklage mot Isis fra jødenes side er derfor feilaktig. Hvis ikke Isis er en sau. Uansett innebærer det at jeg er en Ubermensch. Kal El betyr jo nettopp gåten: "Finn utfra et flyselskap to benevnelser på den samme kvinnen i GT" Eller kanskje gåten er hvor det ble av "k"-en i Rakel? Israkel? Kisrael? Disraeli? Sikrael? Is? Ka?

El Al er hebraisk og betyr Til-Fra. Og El var ordet jeg stusset ved med navnet Israel. Vi har undersøkt jødenes utfart fra Egypt og stranding i Israel som en motsats til den egyptiske religionen. De var opprinnelig nomader og bosatte seg både i Israel og Egypt samtidig. Og de hadde derfor noe å falle tilbake på da de dro. I tillegg hadde de muligheten til å skjønne mer av egypternes gudeliv enn andre nettopp fordi de bodde på to plasser. Isis som navn tilsier i seg selv forskjellige anskuelsesmåter mot Gudinnen. Og Egypt har som de eneste hatt mulighet til en tro på en Gud samtidig som det eksisterte en myriade av guder rundt Isis. Og vi har sett på Jahve som en bevisst mannlig Gud som motsats til Isis. Årsaken til jødenes intense hat mot Egypt er enda ikke avdekket. Men vi kan se en konsekvens i Jahve, i slangen i begynnelsen av GT og slaktingen av offerlammet til påske som feiring av løslatelsen fra slaveriet i Egypt. I tillegg er GT's fortellinger dels omskrevne myter fra Egypts gudeverden. Kain og Abel er den mest opplagte som bilde på Osiris og Seth. Hva betyr navnet Israel? Isis-Ra-Til. Konkret betyr det Isis bør kobles til Sola, dvs Ra. Jødene bodde i Egypt under en kritisk del av Egypts historie. Amon var koblet til Ra. Og det kan blant annet handle om vanskeligheter med kvinnens forhold til Gud. Kvinnens syndefall er tema som årsak til utgangen fra Paradis/Egypt, så det virker som dette har en årsak til jødenes fastlåsing i sitt Egypt-hat. Det Is-Ra-El konkret betyr er derfor en anklage mot Gudinnen. Hun er årsaken til jødenes skjebne. Det er hun og ikke væren Amon som bør henge der oppe sammen med sola. Det er Isis som er vanskeligheten. Ikke den mannlige guden Amon (selv om han opplagt egentlig var et bilde på kvinnen). Koblet til slaktingen av lammet til påske betyr dette en årlig gjentagelse av en løsriving av Amon fra Ra og en påminnelse om at Isis bør henge sammen med Sola. Det merkelige er at dette er nøyaktig hva som skjedde. Isis hørte Is-Ra-El's rop over en periode på mange 100-år. Og gjorde som de sa.

Hva har zoofili med Egypt å gjøre? Så vidt jeg vet ingenting. Faktisk er jeg 100% sikker på at det ikke finnes noen sammenheng. Hvis vi ser Egypt som oppvåkning om Gudinnen, dvs Isis, vil en sammenblanding mellom gudeverdenen, dvs gudene i dyreskikkelse, og dyresex måtte føre til et vilt kaos som overskygget Isis fullstendig. Samtidig er det umulig å forholde seg til Egypt uten å forholde seg til sine dyriske sider. Med unntak av den siste perioden, hvor Ra var den eneste Guden. Å forholde seg til en gud, sola, er egentlig en umulighet. Og Ra kan derfor kun sees som Egypts avslutning. Ra må sees i forhold til Egypts historie. Og det er mulig å se Ra som Isis' ultimatum. "Nok utenomsnakk og nok fiendlige latterliggjøringer fra Rom og Israel. Hva tror dere egentlig på??" Det går også an å se problemet som selve forbindelsen mellom Egypt og resten av verden. Det var umulig for utenforstående å forholde seg til den virkeligheten. Ulvemoren f.eks er kun mulig å forstå som både et angrep mot Egypt og en italiensk fantasering om negrene som en invaderende fare mot Europa. Ca 400 f.kr skjedde tilknytningen mellom Rom og Egypt, lenge etter at Anubis var borte fra egyptisk virkelighet. På samme måte begynte jødenes slakting av lam i en periode hvor Amon som Guddom sto for fall. Ra som avslutning peker direkte mot Jesus som frelser. Og det må bety noe i forhold til henholdsvis Rom og Israel. Rom og Israel hadde på hver sin måte forsøkt å forholde seg til egyptisk virkelighet. Rom kan sees som et samsvar med andre kulturers gudetradisjoner. Det dreier seg om mange guder. Flerguderi. Det peker tilbake til Hellas og fram til de norrøne gudene. Ettersom Egypts kultur er så gammel kan tradisjonen med flere gudommer knyttes til dem som tradisjonsbærere, selv om fenomenet er langt eldre. Israel forholdt seg tilsynelatende kun til en gud. Samtidig må vi se Israel som opprør mot Egypt, og stående i den virkeligheten som i et traume. Slangen som bilde på den eneste eksisterende gudommen i Egypt. Og slaktingen av lammet i templet som et bilde på Amon. Jesus som egypter tolker slaktingen av lammet som at israelerene virkelig forholder seg til to guder. "Du skal ikke ha andre guder enn meg" blir fra en egyptsik synsvinkel et opplagt falsum knyttet mot den tradisjonen. Samtidig mener Jesus som egypter at jødene i utgangspunktet har rett. Problemet er (ut fra min forståelse) at de forsøker å slite de dyriske sidene av livet vekk fra seg selv samtidig. Det fører til en sammenligning mellom Rom og Israel sett fra Egypt. Romerne har et utall guder. Ingen av dem står på noen ubestridt førsteplass. Israel har forsøket på kun en gud. Vil en sammenføyning mellom de to virkelighetene være mulig? Nei. Ikke uten at vi anser romernes guder kun som egenskaper ved mennesket og forskjellige aspekter av naturkreftene. Jødenes gud ville i den enhetlige tolkningen bli den egentlig eksisterende guden. De andre er kun bilder. Myter. Ved å godta det forsvinner Zevs og de andre samtidig. Eller Jahve blir diffus og umulig å forholde seg til. Kun egypternes løsning er mulig som sammenfatning av begge virkelighetene. Men hvorfor innførte da ikke Jesus Isis i Israel? Hvorfor dro han ikke til Rom og innførte Isis der istedet for å ofre seg i Israel? Fordi Israel er et speilbilde av Isis som den egentlige og eneste guden. Og fordi Rom umulig kunne forholde seg til kun en gud.

Hvis Ono ønsket å bli hersker over Ux, kunne hun per def få viljen sin? Sett separat og utenfor problemstillingen mister hun enhver betydning. Hva hadde skjedd hvis Kleopatra hadde forblitt i Rom? Spørsmålet er interessant ettersom Jesus kan sies å ha opprettholdt problemstillingen med den katolske kirken. Vi prøver å se den som Kleopatras Palass. Kvinner kunne per def ikke bli paver. Men den egentlige styreren av butikken er Maria/Isis/Kleopatra. Ved å åpne den katolske kirken kan vi derfor se Ono som en konsekvens. En utsprunget blomst. Spørsmålet blir da Kleopatra. Hva er hun symbolet på? Leo - Patriark - Ra. Hun som Jesus forholder seg til de virkelighetene. Som herskerinne. Hun kan derfor sees som opprettholdelsen av spørsmålet, den kvinnelige Farao, sett fra verden utenfor Egypt. Hun ble født for å forholde seg til den problemstillingen. Og hun kan derfor også sees som opprettholder av den. Slik Jesus kan sees som opprettholder av hennes person. Sånn sett er Kleo i enhver underkuet hustru og i Gro Harlem Brundland. Hun er en mellomfase mens verden finner en løsning. Kleopatra er den romerske ulvemoren og Nico.

Kanskje Kleopatra gift i Rom. Ceasar giftet seg med Kleopatra i Egypt, som en symbolsk gest. Porblemstillingen med Kleopatra i Rom ble stående ubesvart da Ceasar tok livet av seg mens Kleo ventet på et svar. Anthony ga ingen løsning på problemet. Og Octavian heller ikke. På den annen side hadde heller ikke Kleopatra noen mulighet til å ta Ceasar, en fyr som behersket verden, med hjem som underkuet husband. Selv om han hadde styrt på hennes (og Isis') nåde hele tiden. Og selv om Roms storhet kom av lånet av Egypts problemstillinger. Yoko er som amerikaner totalt avskåret fra en dronningtittel i Japan. Hun er Kleopatra som har innfunnet seg med at hun bor i Ceasar-land, og som bestemmer seg for å utforske maktmulighetene utfra den forutsetningen.

The way the sun hit the buildings in the afternoon? ...Aha...? Frigjørelsen fra Roma må nødvendigvis være det neste poenget sett fra en egyptisk synsvinkel. Og det er en mye vanskeligere oppgave enn Jesus som jødisk. Det hadde egentlig holdt å si at han var egypter. Punktum. Det første poenget som faller en i øynene der er tyranniet. Faraoenen peker mot kongeveldet, men også mot Ceasar som fenomen. Julius er faraoen tatt ut av sin sammenheng. Octavian er tviholdelsen på makten etter at grunnlaget var drept. Det igjen peker mot spørsmålet om folkestyre, og Kleopatra som Herskerinne over Egypt i giftemål med en utenforstående enehersker som maktmessig hadde kneblet henne - som en siste løsning på spørsmålet om kvinnens problem overfor mytologien.