Rat NaZ's blog: "Godess Suki"

Frigjøring. Hvordan bli fri? Vil man ikke gå fra et slaveri til et annet? Raskolnikov er spørsmålet satt på spissen. Ikke at han dreper. Det at han, Dostkolnikov, skriver en bok om det. Dost lurer på om det er mulig å bli fri fra kristendommen ved å drepe. Om det er mulig å bli et fritt og selvstendig vesen ved hjelp av et bevisst begått mord. Svaret hans er ja. Det kan føre til at han møter en reddende engel og en politimann. Og tilbringe resten av livet i et symbolsk Sibir. Hitler er forlengelsen av Dostkolnikovs metode. Han vil bli fri fra jødene. Og han blir fri fra dem ved å utrydde dem. Men Hitler kunne ikke nå sitt mål uten en overbyggende metode. Ideologi, massehysteri, hat. Men metoden til Hitler er egentlig Krig. Han starter angrep for å muliggjøre å kunne drepe jøder i ly av ekspansajonen og bemektigelsen av landomeråder. Det er den eneste hensikten. I dag har vi en viss gjeng som lurer på om det er mulig å benytte den samme metoden i fredstid. Dere kjenner alle den forsamlingen. Krigen er idag gjort om til kontroll. Kun mordet er ganske lik Hitlers metode. En person drepes aldri fordi han er målet. Mord blir benyttet for å undergrave eller å ramme en annenpart. Som Hitler og Dostkolnikov kan disse menneskene umulig stå for det de gjør og sier uten å falle sammen som en viss feig person jeg kjenner på en liten isolert øy langt langt borte. Dette var en innledning for det som er mitt tema. Egypt. En tilnærming til Egypt fører meg som kristen i konflikt med hans tilknytning til jødedommen. Og den vanskeligheten synes uoverstigelig. Den tilnærmingen fører dessuten til en oppvåkning om Roms rolle under Egypts siste historie. Rom og Israel er de eneste stedene hvor Egypt ble direkt undergravet, bekjempet og til slutt nedkjempet og drept. Hvis vi ser situasjonen kun fra Egypts synsvinkel ser vi at de knyttet seg direkte til nettopp de to virkelighetene i perioden fram til de gikk under. Først med giftemålet med Ceasar, deretter med Egypts rolle som styrere av Israel. Avslutningen kan sies å være Jesus som både benytter seg av Ceasar og Israel. Det tyder derfor på at Rom og Israel tilsammen dannet en anti-virkelighet av Egypt. Verden står fullstendig på hodet hvis vi tenker oss et usynlig eksisterende egyptisk samfunn som ser mot vår verden. Og spørsmålet om frigjøring blir ekstra spennende i den sammenhengen ettersom grunnen til at først Israel kunne overleve og dernest at Rom kunne ekspandere var at de på hver sin måte hadde grepet tak i fundamentale problem med Egyptisk religion som uansett ville ført til undergang. Og det betyr at selv om Rom og Israel sammen eller hver for seg hadde løst de problemene ville selve svaret kun finne en mulig synliggjøring overfor det scenarioet det oppsto. Og Egypts problem var ikke hvorvidt de skulle drepe eller ikke, og heller ikke om de skulle bruke sin viten til å overkjøre resten av verden i en Alexandersk stormannsgalskap.

Ja, antagelig. Men dette handler ikke om høyde. Dragen er også ekstremt lang hvis du setter den på høykant. Det handler om samhold. Og det handler dels om kvinnekamp. Jeg har et navn på gudinnen også. Ditto.

Hvis vi skal se bort fra Amon som kvinneideal og ser på Elefanten og Giraffen som de to mulighetene som gjenstår. Elefanten har en tradisjon som Guddom i India. Men den har snabelen. Som kvinnelig symbol blir Elefanten en opplagt latterlighet. Slangen er det underliggende temaet der også. Det fungerer ikke. Giraffen har den lange halsen. Men det trenger ikke å være en draw-back. Opplagt nok vil noen mannlige griser påpeke Penis Envy eller ønske om å svelge noe veldig langt. Hvis kvinnen klarer å stå i den situasjonen er Giraffen et mulig bilde. Den lange halsen har en tradisjon blandt enkelte afrikanske stammer som et ideal, men er egentlig en fysisk umulighet. Jeg vil imidlertid påpeke et annet poeng: Ix-Tab. Den hengte heltinnen hos Mayaene. Giraffen gir en henvisning til Maria som ofret seg for Jesus. Nå kan knappest selvmord sees som et ideal heller, men samtidig viser det en styrke. Kvinners vilje for å nå fram til et mål. Og det viser muligheten til noe høytflyvende hos dem. Og det viser at det finnes selvstendighet i den flokken som Kvinnen som fenomen tross alt er. Egypterne var ikke kommet så langt i sin utvikling at de hadde noen som helst mulighet til å se det.

Hvis vi ser inkaene, aztekerne og mayaene som speilbilder av vår kultur må vi avslutningsvis ta med de nordamerikanske amerikanerne og deres Ulve-religion. Fenomenet gjenspeiler Anubis som problem. Hvis jeg har rett i at Anubis dannet grunnlaget for en forståelseshorisont mot Løvinnen er det opplagt at dette var mulig å angripe. Romernes Ulvemor var kun avslutningen. Det holdt for besøkende å poengtere at tross alt var hunder mulig å ligge med. Det poenget knekte imidlertid ikke Egypt. Anubis ble satt til balsameringstjeneste. Som forståelseshorisont mot kaos er han uangripelig. Problemet er at Amon som ble den avslutningsvise hovedguden i Egypt umulig kunne ha en annen funksjon enn en forsøksvis tilnærming til kvinnelig selvstendiggjøring. Amon fungerer innad i Egypt og ble derfor populær. Dette gjenspeiles i våre dagers kvinneidealer. Amon som Vær danner ingen forståelseshorisont mot Løvinnen. Væren blir ikke klokere av å slippes ut for å slaktes av rovdyr. Dessuten er en tilnærming til løvinnen ikke mulig ved å identifisere seg med henne. Lesbiske slave-herskerinne forhold viser forsøket på dette som en løsning, men Amon og Løvinnen som par kan umulig få en global betydning. Lesbos er den ønskedrømmens avslutning, selv om den lever videre i personligheter som Bettie Page. Den eneste mulige løsningen for kvinnen er å benytte dyreskikkelser som overlever på savannen, på lik linje med Løvinnen. Og den eneste måten hun kan se seg selv i forhold til Løvinnen er Elefanten og Giraffen. Det er årsaken til at kattepusene ble alet opp til så knøttsmå og nusselige kjæledyr. Elefanten og Giraffen gir to forskjellige innfallsvinkler, men begge deler handler om at løvinnene handler i flokk. Elefanten er en enorm mengde kvinner som beskuer Løvinnen som fenomen. Giraffen er muligheten hos kvinnen til bli et selvstendig vesen innenfor flokken, og å se situasjonen litt fra oven. Dette har ganske sikkert vært opplagt for eypterne i 5000 år. Grunnen til at de valgte Amon er vanskeligheten med å plassere en giraff eller en elefant inn i gudeverdenen på annen måte enn at det hele blir en latterlighet.

Og er det mulig å tro på Gud når småbarn blir vodtatt og drept? Hva med sult og urettferdighet? Dette er noen av Dostojevskys ankepunkter som gjør at han aldri helt og fullt kunne tro på Gud. Troen på Isis skjedde i møtet med verdens realiteter. Hadde ikke Afrika vært der, kun Kina som forståelseshorisont f.eks, ville ingen gudstro vært mulig. Det er også derfor hitlertilhengerne dukker opp når noe viktig skal skje. Uten Afrika som forståelseshorisont er en samlende gudstro umulig. Det betyr ikke at Isis er Ond. Like lite som en frelsende kristus-skikkelse er en absurditet stående overfor menneskets ondskap.

Har ikke mye mere krefter (opplagt nok). Er det mulig å leve uten foreldre? Venner? Inntekter? Eget liv? Kjærlighet? Ja. Uten bikkjesjela mi har jeg egentlig levd på lån den siste tiden. Jeg innfører derfor en ny gudinne. Romolus. Hun er influert av romernes ulvemor, og har sånn sett tilhold kun i ikke-Afrika. Men det er jo også hele poenget. Vi trenger en forbindelse til Egypt og Romolus er den eneste mulige forbindelsen, historisk sett. Hvis vi ser Jesus som et forsøk på å opprettholde troen på Gud, dvs Isis, kan vi se hans ferd slik: Født i Betlehem. Drar umiddelbart til Egypt og blir der opplært av sin far, egypteren Josef. Da han fyller 30 år drar han til moren sin Maria i Israel og kaster der av seg sin kamelhårs-skjorte. Han drar deretter til Jerusalem hvor han planlegger et kupp mot den jødiske religionen. Måten det skal skje er ved et selvmordsangrep i templet midt under påskehøytidene og som en anknytning mot Amon ved å bli drept der lammet skal slaktes. Dette lykkes ikke (og antagelig var det heller ikke meningen) og han ender sin foreløbige ferd på korset. Vi har deretter en mellomperiode som kan kalles Oppstandelsen. Det neste som skjer er at han fører den lugubre skurken Paulus som esel til Roma. I Roma ender Jesus' ferd. Det dannes en kirke og den sprer seg deretter i diverse fragmenter over det meste av kloden. De fleste av dem, inkludert den katolske, har tvilsomme sider. Som alt annet har det. Som grunnlag for den ferden brukte Jesus romeren Julius' selvmord i det romerske senatet som forbilde. Men som egypter ser han historien fra Kleopatras synsvinkel. Han vil danne en forbindelse til verden utenfor Egypt, men som en villet handling for Egypt, og ikke som Julius for opprettholdelse av den romerske staten. Og der dukker problemet opp. Da Jesus kommer til Roma finnes det ingen vei derfra til Egypt. Det dreier seg om en ufullført pyramide. Og kun den som tør å bestige Romolus, og bruke henne som esel til Egypt, har mulighet til å gjenopprette forbindelsen. Det er der jeg kommer inn.

Nei, og det er fordi det riket er et bilde på Egypt. El Dorado er Jesus. Og riket er barn av Sola, nøyaktig lik den siste perioden av Egypts historie. Indianerne kan derfor sies å ha gått gjennom hele vår kulturs historie. Med Mayaenes granskning av en ekte Maria-skikkelse (hengt gudinne, Salome som forbindelse til Isis, og damen med den knyttede slangen på hodet). Og Aztekernes granskning av Quetz, slangen, som en mulig gudeskikkelse. Slangen, som den totale avvisningen av Egypt, er den underliggende realiteten i vår sivilisjon. Og ved å slippe den totalt fri førte det til aztekernes menneskeofringer i et vanvittig omfang, og Hitler jødeutrenskninger med den 1. verdenskrigens galskap som grunnlag. Det at Incariket oppsto få hunderår før europeernes ankomst til Amerika og gikk under nesten samtidig som de hadde begynt å se på kulturen viser forbindelsen. Indianerne hadde hele tiden vært et speilbilde av oss. Og de forteller dermed problemet med vår sivilisasjon. Ikke minst Mayaene og Aztekerene som forbindelse mellom nord og sør -Amerika. Det dreier seg om et forsøk på å gjenopprette forbindelsen mellom to virkeligheter som var gått i stykker. Jesus som Sol-gud i Egypt er den egentlige betydningen av våre 2000 års moderne historie. Og ved å avsløre den virkeligheten forsvinner den samtidig. Som et fata-morgana eller et El Dorado.

Vi har den gordiske knuten. You shall not pass! Og Egypt sett som møtet med vårt utgangspunkt og møtet med Gudinnen må nødvendigvis føre til den situasjonen. Du kan ikke gå inn i kaos og deretter finne noe mer spennende på den andre siden. Unntatt negere. Og der en en mulig forklaring på romernes Ulvemor. De, i motsetning til egypterne, hadde ingen kontakt med den virkelige faren. Hvis du ser mot Afrika, og skjønner at det har foregått et møte der ettersom noen har satt opp noen enorme pyramider, vil det første du tenker ikke være det å bli angrepet av en løve eller å bli trampet ned av en elefant. Du ser for deg den fryktelige sorte. Djevelsk stirrer han mot deg. Du kan skimte sivbåtene i det fjerne. Snart kommer de. Italieneren forsøker å møte en symbolsk fare i form av et ukjent svart menneske som bilde på noe uutgrunnelig i seg selv. Og han benytter nesten nøyaktig det samme symbolet som den egyptiske religionen. Men her er det snakk om et møte på italiensk jord. Eller amerikansk jord hvis vi skal tolke katastrofen dithen at negerslavene til Amerika var en av konsekvensene. Ettersom møtet skal foregå på italienerens trygge og solide grunn med hvite tradisjoner er den eneste løsningen å gjøre seg til venns med det kommende monsteret. Han finner derfor ikke ulven i seg selv som et mulig møtepunkt. Den flykter klynkende bort da han skjønner at han på en eller annen måte må møte scenarioet. Han forestiller seg Mamma Ulv. Ulvemoren er derfor den symbolske helgenen for invaderende styrker som har gått feil, som invaderer fordi de føler seg invadert. Alt fra Japans invasjon av Ux til italienerens bemektigelse av Kaoset Bakenfor Kaos i Afrika. Og hun ligger der som en sykdom hos Hitler.

Hitlers oppvåkning om det samme scenarioet. Hess (som riktignok var jødehater han også) forklarte ham om Egypt. Og kanskje noen videre teorier. Italia danner bildet av en damesko. Og en hæl. Dette fører til antagelsen om at Hitler er en typisk "symbolsk handlende" person. Det er dessuten måten å få med seg mennesker på kriminelle handlinger og ting de umulig kunne gjort alene. Og du har sikkert gjettet den neste antagelsen: Japan. Hvorfor i all verden satte han Japan av alle til å angripe Ux? Det er vilt og selvmotsigende. Hvis han ikke var snedig nok til å se likheten mellom asiatene og indianerne og visste at det ville skape trøbbel for den hvite amerikaners moralske forsvar av sitt land. Jeg lurer imidlertid på om han kan ha hatt andre årsaker. Et forsøk på å skjule noe heller enn å avdekke. Det er nemlig Hitler i et nøtteskall. Skjønner han noe gjør ikke du det. Du bare jubler med. Som eksempel kan nevnes "arbeit macht frei". Freya er den nordiske kjærlighetsgudinnen. Fyren drepte millioner i kampen for fri kjærlighet. (Enkelte ganger har jeg følesen av å snakke direkte med djevelen. En ekkel opplevelse).

Hva ligger i myten om romernes Ulvemor? At det har en sammenheng med Egypts fall er opplagt. Men hva innebærer symbolet? Det er den første bruken av dyrebilde i gudeverdenen sett som en reaksjon på Egypt. Og det kan derfor sees som et forsøk på å skape en forbindelse. Troen på dette kan sees i Kleopatras giftemål med Ceasar og Jesus i Roma. Men er det ikke mulig at romerne med den handlingen gjør et trick? En hyllest som skjuler noe. Roms grunnleggere ble diet av Ulvinnen. Det settes sånn sett et klart skille mellom Ulveguden og menneskene, selv om begge deler kan sees som gudeskikkelser i en mytisk form. Med diende barn peker bildet mot Egypt og pyramidene sett som noe livgivende. Noe de også var. Og det gir et bilde av Rom som barn av Egypt. Samtidig som ulveskikkelsen flyttes til Egypt og dermed fornektes. Den egentlige betydningen er imidlertid: Ulven Stammer Fra Europa. Det fins ikke ulver (dvs hvite besøkende mennesker i Afrika, som egypterne tross alt var) i Afrika. Kun hyener, sjakaler. Det dreier seg om et angrep mot Anubis som forståelseshorisont. Husk hvor dere kommer fra! Romernes Ulvemor er større enn livet (hun kan sees som Roma f.eks) og gir den betryggende følesen av at det ikke er så ille. Hør på Mamma. Og vi har Romulus og Remus. Den sistnenvnte ble drept av broren. Sett som en parallell til Isis kan vi skimte en kile som settes inn mot hennes navn. "Egypt Skal Dø". Samtidig gir den diffuse vekselvirkningen mellom Ulvemoren som bosatt i Rom og som et bilde på pyramidene muligheten for at Anubis plutselig ikke aner hvor han skal gjøre av seg. Han blir satt til balsameringstjeneste. Han skjules og beskyttes. Lammet kommer inn som et bilde i den sammenhengen. Og Amon kan derfor være den eneste mulige løsningen egypterne hadde stående overfor romerne som konkurrenter. Det er isåfall den andre årsaken til at Amon som et bilde på kvinnenes forhold til Isis måtte bli mislykket. Det skjulte et desperat forsvar mot ignorantenes angrep mot deres religion. Slik det ble legemligjort til slutt med Ceasar, Anthony og avsluttet med Octavians mord på Kleopatra. Amon kan i en betydning sses som Anubis i fåreklær. Ikke i betydningen "han skjuler en morder", men "han er død". Merk: Dette er også en mytologisk framstilling. Årstall for de forskjellige hendelsene vil ganske sikkert ikke stemme (ettersom jeg ikke har sjekket dem og heller ikke akter å gjøre det. Fakta er damer som bør komme til fortelleren ikke omvendt).